tag:blogger.com,1999:blog-4104867457239853231.post6557313224563377254..comments2023-10-20T09:26:54.264+02:00Comments on Det går mot vår...: Den store kampen...hverdags-mammahttp://www.blogger.com/profile/08258694244358808083noreply@blogger.comBlogger3125tag:blogger.com,1999:blog-4104867457239853231.post-431432403571627382010-06-06T23:17:17.525+02:002010-06-06T23:17:17.525+02:00Tihi...
Søta!Tihi...<br /><br />Søta!hverdags-mammahttps://www.blogger.com/profile/08258694244358808083noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4104867457239853231.post-23739283538086289162010-06-06T21:04:02.479+02:002010-06-06T21:04:02.479+02:00OOOps! Hodet er visst limt fast i Hagerup pga dåps...OOOps! Hodet er visst limt fast i Hagerup pga dåpsquilten, jeg mente Sverdrup!Eva Marihttps://www.blogger.com/profile/00684735649067024903noreply@blogger.comtag:blogger.com,1999:blog-4104867457239853231.post-46326125172755410612010-06-06T21:02:02.969+02:002010-06-06T21:02:02.969+02:00Kunne ikke sagt det bedre selv, - finnes det noe m...Kunne ikke sagt det bedre selv, - finnes det noe mer livskraftig?!?<br />Her er ord fra hhv Prøysen og Hagerup!<br /><br /><b>Den første løvetann</b><br /><br />Det sto en liten løvetann så freidig og tilfreds<br />på landeveiens grøftekant med sølevann til knes.<br />Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!<br />Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.<br /><br />I grøfta gikk en liten pjokk, <br />som pjokker ofte går,<br />i våt og skitten kjeledress, <br />med gult og bustet hår.<br />Han satte seg i søla ned og strakte ut ei hand<br />og nappet opp med rot og topp <br />sin første løvetann.<br /><br />På vegen kom det mange barn, <br />de kvidret lyst og lett<br />imens de ordnet fort og flinkt <br />en blåveisblå bukett.<br />Og pjokken ropte: <br />"Se på meg, hva jeg har funnet her!"<br />Men barna bare lo og sa: "Så pjuskete den er!"<br /><br />"Å nei så menn," sa pjokken, <br />"jeg skal ta den den med til mor, <br />så sier hun at den er fin og jeg er veldig stor".<br />"Det si'r hun for å trøste deg," <br />sa de som stod omkring.<br />"For du er bare fire år og skjønner ingenting." <br /><br />Da stabbet pjokken hjem igjen <br />og snufset litte grann,<br />og blomsten hang med hodet ned <br />og lengtet etter vann.<br />Han åpnet døren sent og tungt, <br />og plutselig sa mor:<br />"Å gid så fin en blomst du har <br />- og nei hvor du er stor!" <br /><br />"Du si'r det bare for å trøste, du," <br />sa pjokken likegla. <br />"Å langtifra" sa mor og lo. <br />"Jeg mente det jeg sa.<br />Det aller største mor vet om, <br />er nemlig guttemann<br />som kommer hjem og har med seg <br />sin første løvetann." .<br /><br /><b>Løvetannens bønn</b><br /><br />Blås på meg barn!<br /><br />Fang mine stigende stjerner<br />og kikk på min gule sol<br />som brenner i gressets grønne himmel<br />med alle de undrende øyne <br /><br />La de små barna komme til meg<br />for de vet ikke hva ugress er………….<br /><br /><i>Harald Sverdrup</i><br /><br />Klem fra Eva Mari :DEva Marihttps://www.blogger.com/profile/00684735649067024903noreply@blogger.com