Da jeg bodde i byen fortet jeg meg ut i de grønne lungene av grønne parker, eller helst opp i marka med en gang jeg hadde fri. Nå bor jeg så og si i marka, men det er veldig sjelden jeg kommer meg avgårde på tur. Jeg lurer litt på hvorfor. Her er det uendelig mange turmuligheter, og enda flere unnskyldninger for å bare bli hjemme.
Nå derimot... Juni er første sommermåneden, og kom med flott sommervær her på østlandet denne gangen. Og det har vi utnyttet her i huset. De to eldste ungene har vært hos faren sin i helgen, og minstemann har passet på bestemor :p noe som gav meg og min kjære lørdagskvelden helt fri. Mange ville vel i samme situasjon valgt å ta en tur på puben, men vi benyttet kvelden til å sette oss på sykkelsetet og tråkke avgårde. 30 kilometer ble det tilslutt. Syns igrunnen at det er ganske så imponerende.
Og dette er grunnen til at jeg syns det er imponerende. Jeg har ikke sittet på et sykkelsetet på hvertfall 5 år. Ja, tenk det. Sommeren for 5 år siden var jeg gravid med eldstemann, og siden det har maget blitt liten og stor og liten og stor, og liten igjen... Men nå er jeg klar til å få hjulene igang igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar